Category: Jakt (Page 3 of 5)

Våpensøknad og utlånserklæring

Jegerprøven er bestått og nå trenger du jaktvåpen til den eller de jaktformene du skal bedrive. 

Nå som du er innført i jegerregisteret kan du sende «søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler» til lensmannen eller politikammeret der du er folkeregistrert. Dette er et skjema som du kan hente på nærmeste politistasjon eller lensmannskontor. Det kan ikke lastes ned på nett, men det er mulig å bestille det tilsendt i posten flere steder. Skal du søke om flere våpen må du ha ett skjema per våpen.

Du må også huske å legge ved nødvendig dokumentasjon til søknaden. Du finner oversikt over dette på politiets nettsider: Søke om våpentillatelse.

For å få tillatelse til å inneha eller eie våpen i Norge må du oppfylle kravene som våpenloven setter til personer for å få våpenkort. Det er de samme kravene som gjelder dersom du skal låne våpen.

Skal du låne må både du og utlåner fylle ut en utlånserklæring sammen. Denne er gyldig i inntil fire uker og skal være med deg på jakt, trening og transport av våpenet, eller kort sagt – den skal alltid være med. Ved utlån av halvautomatiske våpen må låneren selv ha gyldig våpenkort for tilsvarende våpen.

Personlig lånte jeg både hagle og rifle det første året, men jeg kjøpte også våpenskap og sendte våpensøknad på begge deler ganske tidlig. Behandlingstiden på våpensøknader kan være lang i storbyene, derfor er det like greit å være tidlig ute om man vet at man uansett ønsker å kjøpe innen 12mndr. En godkjent våpentillatelse er gyldig i 12mndr fra innvilget dato og skal fremvises komplett til forhandler / selger ved kjøp, for ferdig utfylling. Husk å ta vare på den blå delen. Den vil være ditt midlertidige våpenkort frem til du får ditt nye i posten.

I år starter jeg sessongen med mine første egne jaktvåpen. Det kjennes bra. På veien har jeg dannet meg noen meninger om hva som er fornuftig pris å legge seg på når man kjøper både våpen og utstyr til jakta, men de får jeg ta i et eget innlegg.

I mellomtiden – SKITT JAKT!

#FISKESOMMER

Du vet, når fiskestangen står som en bue i fult spenn og det rykker og napper i snøret. De små fingrene dine tviholder så knokene blir hvite og du sveiver for harde livet. Forventningene er skyhøye! Den glitrer i det den nærmer seg overflaten og varsomt får du endelig trukken den helt i land. Nå er den sleip, rar og fin og det aller beste – den er din!

Min datter fikk sin første fisk, en markell, da hun var 2 1/2 år gammel. #DENFØLELSEN vil hun aldri glemme!


#DENFØLELSEN av å ha fått din aller første fisk, kan ikke beskrives. Den må oppleves!

FISKESOMMER

I helgen var min datter og jeg på FISKESOMMER i Sandvikselven. Der fikk hun øve seg på kasteteknikk med dyktige sportsfiskere fra Bærum Jeger og Fiskeforening. Engasjerte instruktører med godt humør og masse kunnskap stod klare til å lære bort litt, og enda mer – om små og store fiskegleder til alle som møtte opp. Her fikk vi også innføring i teknikk på fluefiske med sportsfisker Roar Thoresen. Dette var kjempegøy!

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=wznAN2arBRM[/embedyt]


«Fiskesommer» arrangeres nå for 14. året på rad av NJFF og er  et arrangement der a
lle barnefamilier kan delta, uansett hvor i landet man befinner seg. Lokallagene arrangerer dette i sine nærområder og det er helt gratis å være med. De stiller med stenger, sluker, mat og drikke – så alt man må gjøre er rett og slett å møte opp. Her er det ingen konkurranse eller krav til erfaring, bare hygge.

Godt oppmøte av flinke, tolmodige instruktører fra Bærum jeger- og fiskeforening.

Hva er det som er så spesielt med fiske?

FISKE er for meg noen av de fineste barndomsminnene jeg har. Om sommeren kunne jeg stå time etter time med fiskestangen å nyte roen og den samtidige spenningen. Det handlet kun om å «være der man var», alene, med venner, eller sammen med pappa. FISKE er på en måte tid som står stille i en ellers hektisk hverdag. Man har tid til å prate, tid til å lytte og tid til å være stille – SAMMEN.

Jeg vil beskrive fiske med ett ord for barn: KINDEREGG!

Slagordet "tre ting på en gang" stemmer nemlig så godt med hvordan jeg opplevde dette selv:

1: spenning (overaskelse - man vet aldri hva som biter på kroken)
2: utfordring (teknikk)
3: god mat

Så,- om du ønsker å lære mer om en aktivitet der både du og barna dine får «tre ting på en gang», haugevis av kvalitetstid sammen og gode minner for livet, da bør du definitivt hive deg med på FISKESOMMER der du bor.

Min datter har etter hvert fått god dreis på kasteteknikk med sluk. Dypt konsentrert og veldig spent…

HVOR FINNER DU DET?
Det arrangeres over hele landet og lokallagene annonserer datoer både i sosiale medier, på nettsidene sine og i lokalaviser. Du kan enkelt søke det opp ved å google «fiskesommer» og stedsnavn der du bor, eller du kan ringe til den lokale jeger- og fiskeforeningen. Finner du det fortsatt ikke? Skriv en kommentar med hvor du holder til her, så skal jeg gjerne hjelpe deg videre.

Mamma (undertegnede) kan brukes som instruktør, bærehjelp, klatrestativ og til å løsne kroker i elven…

 

BLI MED PÅ #FISKESOMMER og inspirer flere til å oppleve #DENFØLELSEN.

 

Til slutt, et lite eventyr fra virkeligheten:
En gang «for veldig lenge siden» var jeg 7 år og fikk en skikkelig stor torsk midt i Oslofjorden. Den var 10kg og enorm! Pappa sitt stolte smil kunne strekkes rundt hele jordkloden og den kvelden gikk vi «visningsrunde» hos naboene – pappa, torsken og jeg.

GOD SOMMER OG SKITT FISKE!

Jakten på tiden

En januardag på t-banen mot Oslo: Rundt meg er et hav av forskjellige mennesker som alle er på vei til jobb. Noen gnir fortsatt søvnen ut av øynene, mens andre ser ut til å være godt nedi 5. kaffekoppen. Ville i blikket i flotte business klær står de der – klare til å være på jobb «i går». Fremme før de har dratt… De tar sats ut av t-banen! 

Mens jeg sitter der, hører jeg på «Fortere» (Odd Børretzen) og ser på bilder og video fra året som gikk. Det er stort sett bilder fra jakt, fiske og andre naturopplevelser jeg ser på. Stunder og opplevelser, der jeg kun var der jeg var – til stede i øyeblikkene. Jeg kjenner meg så utrolig heldig som får, og har fått oppleve så mange fine stunder der tid og stress ikke finnes. En deilig påminnelse der jeg sitter på vei inn til hovedstadens morgenrush.

NESTE STASJON – MAJORSTUA!
Flere mennesker raser ut dørene og inn i hverdagen. Ved ukens ende husker mange av de knapt hva de har gjort, for de var aldri til stede.

Mens jeg sitter der på t-banen klipper jeg sammen en liten video med noen av disse stundene. Det er ikke noe fancy, men den sier noe om det pusterommet naturen er i mine øyne.

«Alt går så fort i våre dager», prater Odd Børretzen…

Kanskje skulle man spilt denne låta høyt på t-banen i sånne stunder, litt sånn for å minne folk på hvor viktig det er å «være der man er» (sitat fra min datter), før det er for sent.

«Evigvarende…skulle ønske det var meg»

Og her er t-baneturens lille video (husk lyd!):

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=YxHzfxkmAMM[/embedyt]

Jeg(er) har lyst på!

Hva betyr egentlig ordret «JEGER»?
Av ren nysgjerrighet… Jeg har hørt mange som deler opp ordet i «jeg er» og som assosierer det med menneskets urinstinkt for å skaffe seg mat – for å overleve – for «å være». Men, med litt hjelp fant jeg ut av følgende:

Ordet kommer fra tysk, "jakter" som er fra "jakt". Dette kommer fra ur-germansk jagona og er mulig beslektet med sanskrit (indisk), "samihate" - som betyr "å ha lyst på". Om det stemmer er ordet dermed indo-europeisk, altså fra steinalderen.

JEGER / JAKT betyr altså «å ha lyst på». 

En passende beskrivelse og interessant fun fact, for om man tenker litt større på det så betyr jo det egentlig at vi alle er jegere, selv om vi jakter på ulike lyster. Enten om det er kjærlighet, naturopplevelser, mat, lykke, eller «den perfekte kjolen»…

Og nå.. HAR JEG LYST PÅ – NYE JAKTSTØVLER!

TBC…
(takk K 🙂

LERDUER – trening med mening

Mange jakter kun på småvilt, av ulike grunner. Småviltjakt er spennende, varierende, tilgjengelig og rimeligere enn storvilt. Skal man jakte på storvilt må man skyte opp til storviltprøven, men det er ingen formelle krav til oppskyting eller treff på den praktiske delen av jegerprøvekurset for de som kun skal jakte småvilt.

LETTET? Det burde du ikke være…!

Det er DITT ansvar å trene tilstrekkelig på haglebanen. Med tilstrekkelig, menes nok til at du med hånden på hjertet kan legge ut på jakta og vite at du med stor sannsynlighet vil treffe dersom du kommer til skuddsjangse. Det kan du kun vite om du har lagt ned mange nok timer og serier på lerduebanen, gjerne med kyndig instruktør. Å legge ut i skog og fjell med hagla og kun ha lagt inn et par runder på banen i forkant – med «ett fett» resultat er langt ifra godt nok. Da kan du ihvertfall ikke kalle deg «jeger + dyrevenn» uten å være umoralsk.

Alt vilt skal respekteres og lov om human jakt er like gjeldende uansett stort eller smått. Derfor er det viktig å være sitt ansvar bevisst og trene nok til at man i størst mulig grad unngår skadeskyting.

En oppfordring: 

Ta med hagla på lerduebanen og tren til du treffer, treffer, treffer, treffer… Med veiledning fra kyndig instruktør og nok trening vil du bli en bedre skytter og jeger med god moral.

Skyteferdigheter er ikke det samme som å lære seg å sykle. Man bør trene jevnlig og nok hvert år for å opprettholde teknikken. Det er ikke uten grunn at de som driver med skyttersport legger ned time på time på banen.

Det er TRENING MED MENING! Smått lider ikke mindre enn stort.

Selv har jeg nylig kjøpt min første hagle og skal tilbringe mye tid på lerduebanen fremover. Å ha en tilpasset hagle, dyktig instruktør og tid til å bli kjent med eget våpen og god teknikk er både lærerikt, morsomt og betryggende.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=m0ey2ovpaTg[/embedyt]

 

Til førstegangsjegerene:

ALLE BOMMER! Og alle har vært nybegynnere. Folkene du møter på banen er imøtekommende og velmenende. Det kan godt være du får råd fra andre på banen når du går dit alene i starten og noen synes det kan være ubehagelig. Da vil jeg råde deg til å avtale tid med en enkelt instruktør, eller å melde deg på kurs via lokallaget ditt, så slipper du event. råd fra «tilfeldig fremmede».

Ikke vær redd – det er ikke flaut om man ikke treffer. Det er derfor du er der – for å trene. Det viser bare at du er seriøs og tar ditt ansvar som jeger alvorlig. Den aller viktigste forberedelsen du gjør for deg selv som jeger er skuddtrening.

SEES PÅ LERDUEBANEN? 😉

Villminken – tilgjengelig jakt

Villminken er en effektiv predator som påvirker andre arter svært negativt. Særlig  fuglelivet langs kysten. Den er på den norsk svartelisten over uønskede arter og er jaktbar hele året. Jakten er derfor lett tilgjengelig og kan betale seg. Personlig tenker jeg etter hvert å lære meg hvordan den skal flås og etterbehandles for å kunne benytte pelsen. Noen steder har de også gjeninnført skuddpremie på den og enkelte lag og kommuner (i sårbare områder) leier ut feller gratis.

Syningsfella for mink er en av de mest brukte fellene og denne har jeg nylig testet. I anledningen laget jeg også min første video, som viser oppspenning av syningsfella – utført av en fersking:

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=IcHdcfextFI[/embedyt]


Selv om dette nok ikke er den «typiske» jakten man tenker på som førstegangsjeger vil jeg oppfordre særlig nye jegere til å være nysgjerrige på minkjakt /rovviltjakt. Det handler om så mye mer enn man antakelig vet i starten. Kanskje bør man, på samme måte som med rødreven også øke informasjonen om denne lille, men skadelige predatoren allerede på jegerprøvekurset?

Har du lyst, men vet ikke hvor / hvordan du skal ordne deg jakta? SPØR – GRAV – VÆR NYSGJERRIG. Sjangsen for at du treffer på hyggelige medjegere som hjelper deg videre til målet er stor. Alt er nytt inntil man har lært det.

Det har jeg aldri gjort før så det kan jeg helt sikkert!

TIPS: Man kan søke midler til tiltak (f.eks. feller til utleie) i lokallaget om de ikke har det allerede.

SKITT JAKT!

Dyrevenn + jeger = sant!

På nett fremstilles jegere som skyteglade cowboyer som dreper dyr. Kan jeg, som er så glad i dyr og friluftsliv ta jegerprøven og gå på jakt eller høres det unaturlig ut?

Dette spørsmålet kom jeg over på et forum. Vedkommende var usikker på om det ville være umoralsk å starte med jakt pga. sin kjærlighet til dyr, natur og friluftsliv. Dette fikk meg til å tenke;

«Hva er mitt syn på jeger´n nå, ett år etter jeg tok jegerprøven?»

I året som har gått har jeg fått mange nye bekjentskaper og venner i jaktmiljøet. Mitt inntrykk av samtlige er at dette er mennesker med stor respekt for både dyrevelferd, natur og bærekraftig forvaltning. Det er kunnskapsrike folk med stor fascinasjon for alt som lever og gror i naturen.  De viser hensyn og varsomhet og de verdsetter naturopplevelsene vel så mye som det å faktisk felle et vilt.

VI JEGERE – er vel så glad i dyr som ikke-jegere!

For meg virker beskrivelsen «skyteglade cowboyer» ganske fjern. En jeger kan bruke årevis før han/hun i det hele tatt får felt et eneste vilt. I tillegg er all jakt og utøvelse av jakt strengt regulert av lover og forskrifter, så dersom det er skyteglede man drives av er neppe jakt særlig givende.

Mennesket har jaktet i tusenvis av år etter mat og skinn for å forsørge og for å overleve. I dag er ikke dette noe vi gjør på grunn av mangel på mat og klær, men fordi vi søker naturopplevelser, fellesskap og gode råvarer. Jakt er udiskutabelt en mer miljøvenlig og human måte å skaffe råvarer på enn de råvarene vi år fra matindustrien. Jegere er dessuten dyktige på å utnytte alt som kan brukes på viltet. Kjøtt, organer, skinn, bein – lite går til spille og man vet akkurat hva maten inneholder(!).

Definisjonen av å «drepe» dyr er i seg selv ikke feil, men jeg antar at de som bruker de ordene har en dypere mening – at man ikke skal ta liv. Vel, kjøtt har vært en av de viktigste matkildene våre siden tidenes morgen og uten hadde menneskets utvikling hatt et helt annet utfall. Nok om det…

Spørsmålet var:
Kan jeg, som er så glad i dyr og friluftsliv ta jegerprøven og gå på jakt eller høres det unaturlig ut?

Svaret er:
JA det kan man – i aller høyeste grad!

DYREVENN + JEGER = SANT

Jeg har alltid elsket dyr, alt fra insekter, husdyr, elefanter og vilt. Om jeg hadde kunnet være et dyr som barn hadde jeg lett blitt et 🙂

Orrfuglleik under stjernehimmel

En natt, en gapahuk, stjerneklar himmel og våryr storfugl. Nærmere bestemt orrhaner og orrhøner som gjør seg klare for vårens intense kamp om å få parret seg. Spillplassen ligger der, klar for majestetiske orrhaner med utspilt stjert, «boble – tjoooch lyder» og orrhønenes intense kakling.

Klokken 0314 høres tunge vingeslag og spillet kan begynne…

Til å begynne med er det for mørkt til å kunne se. Med kun mobil som videopptaker og fokus på å ligge stille er det vanskelig å fange det som utspiller seg der på myra på film, men lyden forteller at det yrer av liv allerede.

Flere fugl lander rett ved siden av gapahuken og når klokken nærmer seg 0530 har jeg sett minst 30 orrhaner der på myra som blåser seg opp og ypper seg mot hverandre i tur og orden for å imponere damene.

Dette er helt enkelt en magisk opplevelse som jeg anbefaler alle å få med seg minst en gang i livet.

LIVET ER BEST UTE!

Skru opp lyden og snurr film!

 

 

Bare det å sove under stjernehimmelen er i seg selv rekreasjon. Foto: Stine H. Viddal

«Den følelsen» – av å våkne med solen i ansiktet og fuglene som kvitrer 🙂

Luksushotell for anledningen.

 

HVORFOR SITTE INNE NÅR ALT HÅP ER UTE 😉

JegerNansen og fasilitetene

Finse: Store polarhelter som Nansen og Amundsen skal ha oppholdt seg her. Shackleton var her flere ganger. Han kalte området for «Antarktis i miniatyr» og brukte det som treningssted før sine store ekspedisjoner. Landskapet her er vakkert og isen på Finsevatnet er fylt med kitere. Påsken har for alvor inntatt fjellheimen og turglade nordmenn og turister velter ut av toget med full oppakning, klare for et lite stykke Norge.

På det historiske hotellet Finse 1222 skal det holdes foredrag om nettopp Fridtjof Nansen. Foredragsholder er Harald D. Jølle som har utgitt flere historiske tidsskrifter og bøker, deriblant boken Nansen. Oppdageren.

Harald forteller om polfareren, vitenskapsmannen og oppdageren, men han forteller også om JEGEREN Nansen – som var opptatt av de enkle naturopplevelsene. Han forstod ikke behovet nordmenn hadde for å reise til fjells i flokk med alle mulige fasiliteter tilgjengelige. Skulle man ut i naturen var det for å finne roen alene, eller med enkelt selskap, uten bordservering, høye hæler og myke senger. Jaget etter det glade friluftsliv gjorde folket så utslitt at de nærmest trengte ferie etter ferien. Ikke rent ulikt hvordan det er i 2017…

Nansen var etter alt å dømme en ganske ivrig jeger, men hva kom først? Var det polarferdene som bragte han til jakten eller omvendt?

Med jakten fant han mening og kanskje var det for Nansen, som for meg,- at tiden står litt stille når man er der ute med børsa og naturen. Godt kameratskap, samarbeid og lyden av naturens spennende stillhet. Nærmere naturen kommer man ikke.

Harald leser høyt fra boken et utdrag fra noen av Nansen sine fangstrapporter i årene 1911 – 1915. Tallene taler for at jakt var mer enn en bigeskjeft for den kjente oppdageren.

1911:  550 liryper, 37 fjellryper, 6 ender, 10 storfugl, 15 orrfugl og 7 diverse
Totalt 625 fugl – og 12 harer.

1914: 484 ryper, 26 skogsfugl og 27 harer.

1915: 385 ryper og 33 skogsfugl.
(Dette året beskrives som et dårlig jaktår)

I 1915 skal han også ha vært på reinsjakt i områdene rundt Nordfjella, Haugastøl og sørover. Totalt skal han ha rapportert om 23 felte reinsdyr på 3 mann. Man må vel kalle det en vellykket jakt.

Arkivbilde fra Nasjonalbibloteket: Fridtjof Nansen sammen med venner på jakttur på Hardangervidda. Her er han (til venstre) sammen med Dr Brunn(?) og Andreas Klem, hotelldirektør fra Haugastøl, ved teltet som de overnattet i.

 

Det var lysten på jakt som førte ham inn i vitenskapen og polarferdene, som skapte hans berømmelse og store gjennomslagskraft.

(Sitat: Svein Solli – forfatter av boken JEGEREN FRIDTJOF NANSEN)

 

Jegerjente, fortell meg din historie

I dag er hver syvende jeger kvinne og antallet øker sakte, men sikkert. I følge nye tall fra SSB har antallet kvinnelige jegere økt med 21 prosent de siste 5 årene. Jeg er stolt av å være en del av disse og har lyst til å bidra til at dette tallet øker.

At antallet kvinnelige jegere er økende er i seg selv super flott, men desverre så er det sånn at det kun er omtrent halvparten av de som tar jegerprøven som faktisk kommer seg ut på jakt. Jeg vil gjerne finne ut hvorfor det blir slik og hva som skal til for å få disse jentene hele veien fra teori til praksis.

JEGERJENTE(r) – JEG VIL HØRE DIN HISTORIE og bli bedre kjent med den norske, kvinnelige jegeren.

Ingen aldersgrense her altså. Formålet mitt er å finne ut hva vi jenter faktisk mener om jegeropplæringen, miljøet og veien fra teori til praksis, i en (enn så lenge) relativt mannsdominert verden. Dette vil jeg samle sammen og dele gjennom innlegg og artikler for å løfte fokuset og forhåpentligvis inspirere og veilede etternølere til å komme seg ut på jakt.

– Hvor lang tid tok det fra du tok prøven til du faktisk kom deg ut på jakt?

– Har du noen tanker rundt hva man kan gjøre for å øke andelen kvinnelige jegere?

– Hva er det som driver og motiverer deg til å holde på med jakt?

– Hva slags nettverk hadde du innen jakt da du tok prøven?

– Har du tatt noen kurs i etterkant, og hva er i så tilfelle din erfaring med disse?

Spørsmålene er mange…

JEG VIL HØRE DIN HISTORIE OG DINE MENINGER!

Send meg en e-post til: stine@jegerstine.no

Ha en finfin dag! 🙂

Page 3 of 5

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén