Month: mai 2017

LERDUER – trening med mening

Mange jakter kun på småvilt, av ulike grunner. Småviltjakt er spennende, varierende, tilgjengelig og rimeligere enn storvilt. Skal man jakte på storvilt må man skyte opp til storviltprøven, men det er ingen formelle krav til oppskyting eller treff på den praktiske delen av jegerprøvekurset for de som kun skal jakte småvilt.

LETTET? Det burde du ikke være…!

Det er DITT ansvar å trene tilstrekkelig på haglebanen. Med tilstrekkelig, menes nok til at du med hånden på hjertet kan legge ut på jakta og vite at du med stor sannsynlighet vil treffe dersom du kommer til skuddsjangse. Det kan du kun vite om du har lagt ned mange nok timer og serier på lerduebanen, gjerne med kyndig instruktør. Å legge ut i skog og fjell med hagla og kun ha lagt inn et par runder på banen i forkant – med «ett fett» resultat er langt ifra godt nok. Da kan du ihvertfall ikke kalle deg «jeger + dyrevenn» uten å være umoralsk.

Alt vilt skal respekteres og lov om human jakt er like gjeldende uansett stort eller smått. Derfor er det viktig å være sitt ansvar bevisst og trene nok til at man i størst mulig grad unngår skadeskyting.

En oppfordring: 

Ta med hagla på lerduebanen og tren til du treffer, treffer, treffer, treffer… Med veiledning fra kyndig instruktør og nok trening vil du bli en bedre skytter og jeger med god moral.

Skyteferdigheter er ikke det samme som å lære seg å sykle. Man bør trene jevnlig og nok hvert år for å opprettholde teknikken. Det er ikke uten grunn at de som driver med skyttersport legger ned time på time på banen.

Det er TRENING MED MENING! Smått lider ikke mindre enn stort.

Selv har jeg nylig kjøpt min første hagle og skal tilbringe mye tid på lerduebanen fremover. Å ha en tilpasset hagle, dyktig instruktør og tid til å bli kjent med eget våpen og god teknikk er både lærerikt, morsomt og betryggende.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=m0ey2ovpaTg[/embedyt]

 

Til førstegangsjegerene:

ALLE BOMMER! Og alle har vært nybegynnere. Folkene du møter på banen er imøtekommende og velmenende. Det kan godt være du får råd fra andre på banen når du går dit alene i starten og noen synes det kan være ubehagelig. Da vil jeg råde deg til å avtale tid med en enkelt instruktør, eller å melde deg på kurs via lokallaget ditt, så slipper du event. råd fra «tilfeldig fremmede».

Ikke vær redd – det er ikke flaut om man ikke treffer. Det er derfor du er der – for å trene. Det viser bare at du er seriøs og tar ditt ansvar som jeger alvorlig. Den aller viktigste forberedelsen du gjør for deg selv som jeger er skuddtrening.

SEES PÅ LERDUEBANEN? 😉

Villminken – tilgjengelig jakt

Villminken er en effektiv predator som påvirker andre arter svært negativt. Særlig  fuglelivet langs kysten. Den er på den norsk svartelisten over uønskede arter og er jaktbar hele året. Jakten er derfor lett tilgjengelig og kan betale seg. Personlig tenker jeg etter hvert å lære meg hvordan den skal flås og etterbehandles for å kunne benytte pelsen. Noen steder har de også gjeninnført skuddpremie på den og enkelte lag og kommuner (i sårbare områder) leier ut feller gratis.

Syningsfella for mink er en av de mest brukte fellene og denne har jeg nylig testet. I anledningen laget jeg også min første video, som viser oppspenning av syningsfella – utført av en fersking:

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=IcHdcfextFI[/embedyt]


Selv om dette nok ikke er den «typiske» jakten man tenker på som førstegangsjeger vil jeg oppfordre særlig nye jegere til å være nysgjerrige på minkjakt /rovviltjakt. Det handler om så mye mer enn man antakelig vet i starten. Kanskje bør man, på samme måte som med rødreven også øke informasjonen om denne lille, men skadelige predatoren allerede på jegerprøvekurset?

Har du lyst, men vet ikke hvor / hvordan du skal ordne deg jakta? SPØR – GRAV – VÆR NYSGJERRIG. Sjangsen for at du treffer på hyggelige medjegere som hjelper deg videre til målet er stor. Alt er nytt inntil man har lært det.

Det har jeg aldri gjort før så det kan jeg helt sikkert!

TIPS: Man kan søke midler til tiltak (f.eks. feller til utleie) i lokallaget om de ikke har det allerede.

SKITT JAKT!

Dyrevenn + jeger = sant!

På nett fremstilles jegere som skyteglade cowboyer som dreper dyr. Kan jeg, som er så glad i dyr og friluftsliv ta jegerprøven og gå på jakt eller høres det unaturlig ut?

Dette spørsmålet kom jeg over på et forum. Vedkommende var usikker på om det ville være umoralsk å starte med jakt pga. sin kjærlighet til dyr, natur og friluftsliv. Dette fikk meg til å tenke;

«Hva er mitt syn på jeger´n nå, ett år etter jeg tok jegerprøven?»

I året som har gått har jeg fått mange nye bekjentskaper og venner i jaktmiljøet. Mitt inntrykk av samtlige er at dette er mennesker med stor respekt for både dyrevelferd, natur og bærekraftig forvaltning. Det er kunnskapsrike folk med stor fascinasjon for alt som lever og gror i naturen.  De viser hensyn og varsomhet og de verdsetter naturopplevelsene vel så mye som det å faktisk felle et vilt.

VI JEGERE – er vel så glad i dyr som ikke-jegere!

For meg virker beskrivelsen «skyteglade cowboyer» ganske fjern. En jeger kan bruke årevis før han/hun i det hele tatt får felt et eneste vilt. I tillegg er all jakt og utøvelse av jakt strengt regulert av lover og forskrifter, så dersom det er skyteglede man drives av er neppe jakt særlig givende.

Mennesket har jaktet i tusenvis av år etter mat og skinn for å forsørge og for å overleve. I dag er ikke dette noe vi gjør på grunn av mangel på mat og klær, men fordi vi søker naturopplevelser, fellesskap og gode råvarer. Jakt er udiskutabelt en mer miljøvenlig og human måte å skaffe råvarer på enn de råvarene vi år fra matindustrien. Jegere er dessuten dyktige på å utnytte alt som kan brukes på viltet. Kjøtt, organer, skinn, bein – lite går til spille og man vet akkurat hva maten inneholder(!).

Definisjonen av å «drepe» dyr er i seg selv ikke feil, men jeg antar at de som bruker de ordene har en dypere mening – at man ikke skal ta liv. Vel, kjøtt har vært en av de viktigste matkildene våre siden tidenes morgen og uten hadde menneskets utvikling hatt et helt annet utfall. Nok om det…

Spørsmålet var:
Kan jeg, som er så glad i dyr og friluftsliv ta jegerprøven og gå på jakt eller høres det unaturlig ut?

Svaret er:
JA det kan man – i aller høyeste grad!

DYREVENN + JEGER = SANT

Jeg har alltid elsket dyr, alt fra insekter, husdyr, elefanter og vilt. Om jeg hadde kunnet være et dyr som barn hadde jeg lett blitt et 🙂

Orrfuglleik under stjernehimmel

En natt, en gapahuk, stjerneklar himmel og våryr storfugl. Nærmere bestemt orrhaner og orrhøner som gjør seg klare for vårens intense kamp om å få parret seg. Spillplassen ligger der, klar for majestetiske orrhaner med utspilt stjert, «boble – tjoooch lyder» og orrhønenes intense kakling.

Klokken 0314 høres tunge vingeslag og spillet kan begynne…

Til å begynne med er det for mørkt til å kunne se. Med kun mobil som videopptaker og fokus på å ligge stille er det vanskelig å fange det som utspiller seg der på myra på film, men lyden forteller at det yrer av liv allerede.

Flere fugl lander rett ved siden av gapahuken og når klokken nærmer seg 0530 har jeg sett minst 30 orrhaner der på myra som blåser seg opp og ypper seg mot hverandre i tur og orden for å imponere damene.

Dette er helt enkelt en magisk opplevelse som jeg anbefaler alle å få med seg minst en gang i livet.

LIVET ER BEST UTE!

Skru opp lyden og snurr film!

 

 

Bare det å sove under stjernehimmelen er i seg selv rekreasjon. Foto: Stine H. Viddal

«Den følelsen» – av å våkne med solen i ansiktet og fuglene som kvitrer 🙂

Luksushotell for anledningen.

 

HVORFOR SITTE INNE NÅR ALT HÅP ER UTE 😉

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén