På tur over Finnmarksvidda

Turen som Forbes reiseguide har kåret til en av verdens fem flotteste skiturer går fra Alta (Stilla) til Karasjok (Ássebákti) og er omtrent 90km.

Dag 1:
Det er torsdag og klokken har rukket å bli halv fire i det vi spenner på oss ski og pulk. Total vekt på pulken endte på ca 55kg for to pers fra start (1 pulk). Teltet settes opp ved skumring et stykke etter Jotka og jeg fyrer opp den nye primusen min (kjøpt meg OmniFuel II – super fornøyd :). Kveldens middag er REAL Viltgryte, min favoritt.

Før jeg kryper ned i posen – sitter jeg ute på pulken en stund og ser på nordlyset som leker seg på himmelen. Jeg vet ikke hvordan man kan beskrive sånne stunder godt nok med ord, men EPISK var det ihvertfall.

Første teltnatt like ved Jotka. Jeg har ikke egnet objektiv, men fikk nå foreviget et lite glimt av stunden der ute på pulken.

Reinsdyr på beite traff vi også.

Dag 2:
Vi setter kursen mot Mollisjok og krysser Iešjávri som er Finnmarks største innsjø. Solen skinner og temperaturen stiger. Det snødekte landskapet finner frem den stille siden av meg og jeg merker plutselig at jeg er kald på tennene,- helt enkelt fordi jeg går og gliser fra øre til øre. Jeg er lykkelig 🙂 Etter en pause på Mollisjok fjellstue går vi et lite stykke videre før vi setter opp teltet. Når vi våkner dagen etter hører vi lyden av klukkende ryper bak oss, mens solen skinner på himmelen….

Dag 3:
Dagen starter med frokost og kaffe i solgropen. Jeg har aldri hatt behov for å stresse avgårde grytidlig om morningen. Om man ikke tar seg tid til å stoppe opp og nyte turen kan man like greit dra på treningsstudio spør du meg. «Man må være der man er» sier datteren min alltid. Kloke ord!

Denne delen av turen går over Hundevidda der det vist nok alltid er dårlig vær…vi så for det meste sol sol og strålende sol. Den vakreste delen av turen definitivt!

DryTech havregrøt, litt spekemat og kaffe i solgropen 🙂

Blå himmel, sol og vakkert snødekt landskap.

De siste 10km ned mot Ravnastua er lange og nye støvler har gitt skikkelige gnagsår. Vi tar inn på en av hyttene der og får tørket litt klær og plastret ankler. Den kvelden var nordlyset tilbake…

Dag 4:
Går til Ássebákti. Sokker og sko henger nå godt fast i betente gnagsår så vi får snørekjøre og sitte på med scooter de siste km. Finnmarkinger er alltid like blide og hjelpsomme 🙂 Vi tar taxi til Karasjok sentrum og buss til Alta på kvelden.

FINNMARKSVIDDA er fult oppnåelig for alle å gå. Det er ganske så flatt terreng og dersom man ikke ønsker teltliv og pulk kan man pakke lett og gå fra hytte til hytte. Bare det å oppleve nordlyset midt på vidda er verdt turen. Jeg skal definitivt tilbake og planen er å gå den gamle postruta på sommerstid med min datter, men jeg kommer definitivt tilbake med ski på beina også.

JEG ELSKER FINNMARKSVIDDA – ferdig snakka!

 

 

 

Previous

JegerNansen og fasilitetene

Next

Orrfuglleik under stjernehimmel

6 Comments

  1. Flott rapport og en tur som står på lista mi også 🙂

    • Takk Per Christian. Turen nå var mars/april og temperaturene var også fine. Varierte fra -20 til +2 på de dagene faktisk 🙂 Fantastisk vakkert der!

  2. Vidar Gustavsen

    Gøy å lese rapporten! Jeg skal prøve samme tur til vinteren. Jeg er alene og lurer litt på om jeg skal ta bilen med alt utstyret fra Oslo til Alta. Så etter turen må jeg jo til bilen igjen…. – noen tips?

    • Hei Vidar, og beklager sent svar. Jeg er for tiden på et halvt års ekspedisjon 🙂 Vi fløy til Alta, og så tok vi bussen tilbake – og fly hjem igjen. Det var igrunn uproblematisk, bare man ikke har dårlig tid på retur (undersøk busstidene fra Karasjok og legg inn god tid til flighten event.). Det var ikke noe problem å sende utstyr heller. Skal du sende pulken sender du hele greia som spesialbagasje. Husk at alt av event. drivstoff / gass er forbudt å frakte, så det må du event. kjøpe i Alta. En fantastisk fin tur! Du kan glede deg 🙂

  3. Johanne

    Hei! Jeg har veldig lyst til å gå denne turen alene i påsken. Men jeg er litt bekymret for navigeringen med tanke på raske væromslag og tåke. Var løypa stikket hele veien, eller gikk du kun på GPS? Hvordan kan man minimere risikoen for å gå seg bort i tilfelle dårlig vær?

    • Hei Johanne. På vidda kan været snu fort, så det gjelder å ha gjort seg kjent med ruten og ha kart og kompass med. Går du alene er det ekstra viktig å ha utstyret i ordren, samt å melde fra til andre om hvor og når du skal gå, det tenker jeg er viktigst. Går du fra hytte til hytte kan du jo følge stikket løype. Det er ikke alltid like godt stikket over alt – så ha uansett orden på kart og kompass 🙂 Om du da vil minimere risiko for å gå deg bort i uvær/tåke er første bud å «grave seg ned i tide» (ingen vits å gå i møkkavær uansett) – og vente på bedre forhold. Har du en GPS/nødpeilesender kan du jo ta den med og bruke OM du får behov for det, men du vil neppe få bruk for den om ikke du går langt unna den ordinære ruta. Der vi fulgte stikkene møtte vi også flere folk på tur, og mange på scooter, men du trenger ikke gå så langt unna for å få «vidda på egenhånd» 🙂

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén